Da var jeg endelig hjemme i Norge igjen. På flyplassen ble jeg møtt av både foreldre og venner. Mens "æ længte hjæm" spillte på CD-spiller fikk jeg muffins med norske flagg som Thea hadde lagd. Etter nesten et døgn med reising og lite søvn var døgnrytmen helt ødelagt, men etter et par dager har jeg klart å rette det opp igjen. Jeg planlegger å dra på skolen fra i morgen av som normalt.
Jeg klarte det. Jeg overlevde et helt år i Japan. Det var tider der jeg ikke trodde det kom til å gå, men jeg klarte å ta meg sammen igjen og nå er jeg i Norge igjen. Hvis du spør meg om hvordan jeg har hatt det, så er både "fantastisk" og "forjævlig" like gyldige svar. Jeg har lært så utrolig mye om både meg selv og andre, og jeg er ikke i den minste tvil om at dette kommer til å være noe jeg drar nytte av i fremtiden. Når det er sagt hadde jeg nok ikke gjort det igjen hvis jeg visste det jeg vet nå.
Nå fremover blir det stress med skole og annet. Neste når det gjelder japansk er orienterings VM i sommer, der jeg har fått jobb som ambassadør for team Japan. Gleder meg allerede!

Nå skal jeg ut å sykle i snøslapsen. Finner ikke busskortet mitt.

Paa juleaften vaaknet jeg som vanlig klokken 7. Jeg spiste cornflakes til frokost, og dro paa skolen. Utenom at noen elever dro rundt og sa "merry christmas" til alle, var det aerlig talt ingen ting som sa meg at det var jul. Ferien begynte paa den 28 desember.
Dagene foer nyttaarsaften ble veldig opplevelsesrike. Dro til kapp Toi for andre gang (der de ville hestene og apekattene bor), samt saakalte 忘年会、”glemme-aaret-fest”. Der er det om aa gjoere aa glemme alt det som ikke var saa bra I det forrige aaret. En rett som spises mye om vinteren er nabe, kort fortalt kjoett og groennsaker kokt I noe som smaker kimchi. Ganske godt egentlig.
Vertsfamilien var ikke hjemme paa nyttaarsaften, saa jeg maatte dra til et annet hus. Var forsaavidt greit, fordi jeg hadde allerede planer saa jeg tilbrang bare en natt der. Nyttaarsaften tilbrang jeg i fornoyelsesparken «green land» (tror jeg skrev noe om den i et innlegg for tusen aar siden) sammen med klassevenner. Vi dro dit paa morgenen, og var ikke hjemme foer i aattetia neste dag/aar.
Naa har jeg vaert tilbake i en uke. Det er naa ikke engang en maaned til jeg kommer hjem. Jeg baade gleder og gruer meg. Paa en side er jeg kjempeklar til aa komme hjem igjen, men likevel er det saa mye jeg ikke vil forlate her. Det er ingen tvil om at jeg kommer til aa savne Japan veldig.
Jeg har kjoept meg en PC. Den er av merket NEC, veier ca 1kg og kostet mindre enn din. Og naa forstaar jeg ikke hvordan jeg overlevde uten PC i ni maaneder. Irriterende aa ikke ha «ae oe aa» paa tastaturet men...
Det som skjer naa for tiden er egentlig mest forberedelse paa aa dra hjem. Folk har allerede begynt aa sende ting hjem med baat. Jeg er som vanlig litt seint ute. Tim fra USA er helt fra seg fordi han maa bo her en dag mer enn meg, ettersom hans amerikanske venner tar et fly saa seint at de ikke trenger aa bo i Tokyo.
Takk for brevene jeg har faat i det siste! Jeg satt meg ned og skrev noen svar, faar haape de kommer frem foer jeg er hjemme igjen. Det kommer nok et innlegg til foer jeg drar, med litt oppsummering og tanker rundt det aa vaere utvekslingsstudent i Japan.

Jeg har ikke skrevet norsk utenom bloggen paa et helt aar, og har ikke tenkt aa unnskylde meg for eventuelle skrivefeil osv.

AFS修了試験２０１０
作文
ノルウェーのマーティン

将来にはたくさんの発見があると思います。話せる天才コンピューターがあって飛べる自動車があって、ロボットの先生があるかもしれません。それを全部買うようにお金いっぱいもらう仕事を探せば良いと思います。常に最新のものしか買いたくありません。新しく出来た物以外に大きな家を買ったり、旅行したりしたいと思います。世界中の国を全部旅をします。多分自家用機も欲しいです。その飛行機で家族の皆を色んな所に連れて行きます。自分の家はノルウェーにあるべきだけど、日本にも南米にも別荘を建ててもらいますので、学校じゃない日にはそこに住みます。リクリエーションは登山などのそういうきついことはしません。夏にゴルフと水泳ばかりして、冬に読書とスキーをします。その時には漢字はだいたい覚えたので日本の会社で働きます。これは僕の夢です。今から本当になるように頑張ります。宮崎のAFSのスタッフに手紙を書きます。多分ね。

Saa gikk nesten en maaned foer jeg skrev her igjen.

I helga som gikk var jeg i Kagoshima for aa ta den saakalte "JLPT" proeven. Jeg dro i bil sammen med fem av de andre utvekslingsstudentene paa skolen min. Selv om de alle var kinesere, snakket vi japansk slik at jeg og laereren vaar forstod hva samtalen dreide seg om. Jeg har ikke snakket saerlig med de andre utvekslingselevene ellers, ettersom de er veldig opptatte med sportslagene paa skolen, og ikke snakker saerlig engelsk. Derfor var det veldig fint at jeg endelig fikk snakket litt med dem. De var alle veldig trivelige, og vi lo mye.
I Kagoshima bodde vi paa hotell, alle paa hvert sitt rom. Jeg hadde hele ettermiddagen fri, saa jeg benyttet tiden til aa dra litt ut for aa see Kagoshima. Det var faktisk fjerde gangen jeg var der, saa jeg visste saann omtrent hvor ting laa. Jeg kjoepte et par boeker paa engelsk, saa jeg har noe aa gjoere paa skolen og ellers. Siden jeg tar Toeic-proeven i engelsk paa nyaaret er laererne glad for at jeg studerer engelsk. Ellers spiste vi pizza paa restaurant samme kveld. Nevnte jeg at skolen betalte alt?

Selve proeven gikk helt greit. Jeg vet at jeg gjorde noen smaa feil, men ikke saa mye at det er noen fare for at jeg ikke staar. Selve proeven var foroevrig en morsom affaere i seg selv. Det er ikke ofte man ser en saa stor forsamling av forskjellige folk, alle utlendinger fra forskjellige land. Jeg synes de saa ut som en gjeng turister som sto ut som en hval i Jonsvannet. Haaper jeg ikke ser saann ut.
Jeg ser ofte personer i Japan som faar meg til aa tenke "wow, han der er lang!", foer jeg inser at jeg er minst like lang selv.

I morgen drar jeg til Nagasaki med Tim og de andre utvekslingselevene i Mityazaki, inkludert noen som er her for et treukers program med AFS Asia og Oceania. Har hoert rykter om at det er en vakker by, saa jeg gleder meg til aa se. Og saa er det greit med et par dagers skolefri naa som alle andre er opptatt med avsluttende proever og saannt.

Det var alt for denne gang. Siden jeg sikkert ikke faar skrevet mer foer jul, benytter jeg like saa godt sjangsen naa til aa si god jul og godt nyttaar til alle kjente. Haaper at dere ikke har glemt meg naar jeg kommer hjem tidlig i februar.

Og til Mamma og Pappa, takk for pakken :)

Hysteri og kaos preger Japan nå om dagen. Svineinfluensaen H1N1, eller "shingata" influensa som de kaller det her, er i full utbredelse. Denne uken har jeg fri fra skolen, fordi to i klassen min fikk influensa. I følge læreren min skal jeg i denne uka ikke bevege meg en meter utenfor døra hvis jeg ikke må. Overdrivelse? Kanskje. Men det er bedre å være føre var enn etter snar som vi sier i Norge. Noe av det jeg liker aller best her nede er egentlig denne rensligheten.

Her nede gjør man mye som vi ikke gjør i Norge. På restauranter får du somregel utlevert et varmt håndkle til å vaske hendene dine før du spiser. Hvem vet hvor de hendene har vært hen, ikke sant? Etter lunsjen på skolen pusser vi tennene. Utrolig herlig, og jeg fatter ikke hvorfor vi ikke gjør dette i Norge. Jeg mener, det er jo så enkelt, og likevel så genialt! Tenk hvor mange penger vi kunne spare på tannhelsetjenester hvis alle pusset tennene tre ganger daglig i stedet for to. På supermarkeder og butikker har du muligheten å vaske hendene dine i alkohol-sprit greia, sånn at du ikke tar med deg bakteriene fra handlevogna hjem og smitter familien din. Er det ikke rart hvor enkelt det kan være?

Men noen ganger er de i overkant forsiktige. For eksempel liker de ikke å dra på restauranter, eller i det hele tatt være ute i byen for mye, i frykt for influensaen. Vi vet jo alle at sjangsen er der for å få influensa når du er ute blant folk, men vi kan da ærlig talt ikke bare være inne hele uka ut?
Jeg benytter fridagene mine på å studere fysikk. Fikk tidligere i uka tilsendt fysikkbøker på norsk, så disse siste månedene her går nok med på matte og fysikk heller enn japansk.

Mindre enn tre måneder igjen. Alle sier at dette er kjempelite, og når de begynner å si det så får jeg hjemlengsel. Så finner jeg ut at nesten tre måneder, det er jo kjempelenge! Har i det minste en utrolig bra måned foran meg så snart vi er ferdige med den kjedelige måneden november. Jeg skal først reise for å ta JLPT (Japanese Language Proficiency Test) i Fukuoka. Alle utvekslingselevene på skolen (for det meste kinesere) reiser sammen i buss. Det blir kjempegøy! Jeg har opparbeidet meg nok japanskkunnskaper til å ta nivå tre av testen uten problemer. Det er fire nivåer der nivå fire er lettest og nivå en er vanskeligst. De skulle egentlig lage nivået mellom nivå tre og to i år, men det ble visstnok utsatt til neste år. Så jeg får nøye meg med nivå tre for denne gang. Uansett, etter den testen er det rett til AFS samling i Nagazaki. Dit kommer mange andre AFSere, samt utvekslingselevene fra genesis som bare er her i desember. To av dem er faktisk utplassert i skolen min.

Ellers fikk jeg masse norsk tilsendt fra min kjære familie forleden. Da jeg innså at pakken inneholdt lakris ble jeg så glad at jeg bare måtte hoppe rundt litt i ren glede. De som kjenner meg vet at når det kommer til godteri er det lakris jeg liker, aller helst nidars lakrisbåter.

Fikk også noen tegneserier, "den siste revejakta" på dvd og diverse annet norsk. I dag har jeg studert fysikk og spist panda lakris. Tim kommer hit og ser filmen med meg når han er ferdig på skolen.

Tre måneder, gleder meg til å komme hjem, gruer meg til å forlate det jeg har her.

Var på en flott utendørs konsert med et band som spilte Carlos Santana sanger. Etterpå var vi på den påfølgende festen, og deretter en typisk japansk konkurranse for eldre. Sistnevnte er så japansk at jeg nesten ikke kan beskrive det. På kveldstid er det somregel de eldre som tar over idrettshallene her. De spiller volleyball med en veldig lett ball og mange andre spill. Vet ikke helt hva mer jeg skal skrive så jeg legger opp noen bilder på bildesiden i stedet.

Hei! Nå har det gått en stund siden jeg skrev her sist, unnskyld! Det har ikke skjedd så utrolig mye siden august uansett. Vi har hatt sportsfestival på skolen, i svært tradisjonell japansk stil. Mitt bidrag var stort sett å danse denne dansen foran veldig mye folk. Har også vært på jazzkonsert, spist en hel del donuts, sunget en hel del karaoke og annet smått. Regnet gjennom hele matteboka for andreklassen, sånn at jeg skal være klar for å komme tilbake til katta i februar. Jeg har forresten lagt opp alle de bildene jeg lovte å legge opp for to måneder siden. Det ble litt uryddig og feil rekkefølge, men det får dere bare tåle. I dag skal jeg ut og spise ramen med en venn. Lover at det ikke blir to måneder til neste gang!

Endelig skriver jeg et blogginnlegg igjen! Jeg hadde jo planer om å oppdatere ofte, men lite ante jeg hvor utrolig slitsomt det å ha blogg kan være. Og når tia går bygger alle tingene man skulle skrevet om seg upp i en haug, og jeg har ikke mot til å begynne å grave nedi der. Så jeg tar heller og skriver litt stykkevis og delt om det jeg husker.

Sommerferien er snart over. Egentlig litt på tide, ettersom alle vennene mine er på skolen allerede og jeg sitter her hjemme hele dagen med ingen verdens ting å gjøre. Men jeg synes jeg har fått mye ut av ferien likevel.

Det hele begynte med at jeg dro på skolecamp. Klassen min dro omtrent 15 minutter fra skolen (trenger ikke dra lengre enn det for å være i dypeste svartskogen) til en slags campingplass ved en elv. Jeg forestilte meg at å bade i en elv ville være en både grunn og kald opplevelse. Men jeg glemte visst at jeg er i et tropisk strøk - med 2m dypt vann og sikkert over 25 grader var det et lite ferskvanns badeparadis. Grunnen til at jeg nevner dette er at det stort sett var høydepunktet på turen. Jeg blir så utrolig sliten av å snakke japansk hele dagen noen ganger, så jeg sov 12 timer begge nettene (i motsetning til klassekameratene som stort sett ikke sov et eneste minutt, ikke spør meg hvordan de klarer det...).

Etter det var det Tokyo. Vertsmor og søster inviterte meg, Tim og Franziska med til Tokyo i tre dager. Betingelsen var å betale selv, samt å bli med til begge disney temaparkene. Det var ikke i det hele tatt som jeg hadde forventet. Disney land, ja det måtte jo være et slags disney stil tivoli! Men sannheten er at det hele bare er det navnet tilsier, Disney land. De utroligste bygninger og statuer rundt i parken vitner om massiv pengebruk til å lage et virituellt land. Det faktum at det er flere restauranter enn attraksjoner sier sitt. Attraksjonene der inne er somregel en liten vogn som tar deg sakte men sikkert gjennom et slags eventyrland, med skummelt realistiske dukker. Ganske imponerende egentlig, men ikke verdt å stå nesten to timer i kø for. Jeg er glad jeg dro til disney land, men en gang er mer enn nok for meg. Drar heller til et skikkelig tivoli med berg- og dalbaner og så videre. Fikk i det minste tatt bilde med pluto og Peter Pan (etter at jeg uten hell så etter Donald Duck).

Men dagen er ikke over klokken syv om kvelden. Vi hadde mye moro på hotellet, noe som jeg tror reddet det litt for meg. Den siste dagen dro vi i tillegg til Tokyo sentrum, hvor vi besøkte de berømte shoppingdistriktene Harajuku og Shibuya. Min første gang i en by med mye mer enn en million innbyggere, og jeg ble helt sjokket. Det var folk over alt, og hvis du ikke holdt hendene dine skikkelig ned mot bakken var sjangsen stor for at du rørte ved noens edlere deler. Jeg er også overbevist om at dette må være japans største konsentrasjon av utlendinger. Jeg var rett og slett flau av å være utlending der, fordi alle sammen ser så utrolig turist ut med sokker i sandalene, genseren knyttet om magen og kompakt digitalkamera i hånden. Det virket som om japanerene her også var vant til dette, ettersom dette er det første stedet jeg har vært hvor folk ikke stirrer, vinker og roper "herro" etter deg hvorenn du går. Litt trist egentlig.

Da vi kom hjem igjen fikk jeg en natts hvile, før ferden satte kurs for Miyakonojo der den fjerde av utvekslingsstudentene i Miyazaki bor. Med leggetid klokken ti hver dag og forbud mot å dra ut ble dette en heller japansk affære, men det var hyggelig å møte han igjen. Vi grillet en kveld, og fikk besøk av fire av de japanske vennene hans. Vi ble litt for gode venner så det ble trist å dra hjem igjen dagen etter.

Etter Miyakonojo tok jeg en ukes pause med et par strandturer med Tim og annet småtteri. Det hele som en opplading til det som skulle bli mitt beste minne fra japan hittil - AFS camp i Hiroshima. Som eneste inviterte fylke fra Kyushu tok vi toget i hele 10 timer for å komme oss til Hiroshima. På stasjonen møtte folk alle vennene de hadde fra den forrige info campen vi hadde i Osaka, Nagoya og Tokyo. Det vil si, jeg traff ingen jeg dro kjensel på. Det endret seg i løpet av oppholdet. På tross av japansk piske-disiplin fikk vi mer enn mange nok anledninger til å ha det gøy. Det var så utrolig godt å få snakket med folk som forstår meg igjen! Fikk også en sterk opplevelse da vi dro til Hiroshima Peace Park, stedet der atombomben ble sluppet i 1945, et sted jeg faktisk kunne tenkt meg å besøke uavhengig av AFS. Det som ødela litt var at AFS sultet oss med å gi oss den minste matpakken jeg har sett. Heldigvis spiste vi en nydelig middag den dagen - "hiroshimayaki".

Da det var på tide å si adjø og dra tilbake til ens respektive vertsfamilier ble det mange tårevåte avskjeder. Det er jo litt trist at vi bare såvidt skal møtes en gang til før vi spres til hver vår kant av verden igjen. Jeg har invitert Tim til Norge, og han har invitert meg til Barcelona. Gleder meg til neste sommer allerede!

Siden Hiroshima og til nå har jeg ikke gjort stort. Har vært på stranda et par ganger, spillt litt bilijard og dart, og ellers bare slappet av. Jeg presterte å bli skikkelig brent av en brennmanet her om dagen, men jeg tror ikke den var radioaktiv fordi jeg ikke har utviklet noen spesielle superkrefter enda. Det eneste jeg utviklet er en ny sær interesse for maneter.

I går hadde jeg bursdag for attende gang. Da er det superkjipt å være i Japan hvor man er myndig etter man er fylt 20 år. Dagen ble "feiret" med tabletop barbeque og kake med atten lys på. I presang fikk jeg en tradisjonell japansk yukata, komplett med tresandaler. Når jeg skal få bruk for den? Ja, det kan du si. Den er uansett ganske kul, og en fin suvenir. De skal ha meg til å ha den på til festivalen i morgen.

I morgen er det sommerfestival igjen, og i overimorgen drar jeg og tim på karaoke med Franzi i Miyazaki. Gleder meg til begge. Det gir meg ihverfall noe bedre å gjøre enn å pugge mønster på rubikskuben min (ja, det er det jeg har gjort så langt i dag).

Takker for alle bursdagshilsner, det varmer utrolig mye. Hallveis i oppholdet, tiden går utrolig sakte. Gleder meg ubeskrivelig mye til å se igjen folk i februar!

Nå drar jeg ut og sykler en liten tur, må få pustet litt frisk luft før middag. Bilder kommer snart!

Dro til nabo"byen" Kushima i dag, for å ta båten over til Kojima, apeøya. Det er en forholdsvis liten øy bebodd av over hundre aper. Jeg trodde nesten ikke mine egne øyne da jeg kom dit. Jeg hadde vel forventet å se en ape eller to, men at det var så utrolig mange! Disse apekattene er visstnok berømte for å være de eneste apene i verden som skyller maten sin i havet før de spiser den.

Mange bilder på bildesiden. For første gang også videoer!

Etter besøket på apeøya dro vi videre til kapp Toi, hvor mengder av ville hester lever. På åsene av de treløse fjellene kan man se flokker av hester løpende. Noen av dem tok til og med turen til fontenen ved det nærliggende hotellet for å få seg en slurk vann. Ikke rart, dette var en utrolig varm dag, sikkert over 35 grader.

Det var nok derfor vi ikke så stort fra toppen av fyrtårnet ved selve kapp Toi. Varmen gjør at havet fordamper så mye at det er vanskelig å se noe som helst. Fin utsikt over naturen rundt var det like vel, så jeg tok mange bilder som nå ligger på bildesiden.

Til slutt spiste vi lunch på en ramen restaurant. Mmmm, ramen!


Har kjøpt meg en telefon, og hvem som helst kan sende meg mail gratis. Spør meg om hvordan! :)

Bare en ørliten oppdatering for å fortelle at jeg omsider har fått sommerferie. Ferien varer ut august. De japanske elevene går somregel på skolen likevel, om de så må betale for det, men jeg holder meg 100% hjemme. Blir nok mye stranda i dagene som kommer!

Og, I dag kjøper jeg meg en mobiltelefon.

Regntiden er over, sommeren er her. Med den kom ubehagelig høye temperaturer og en kraftig solbrennelse. Var nemlig på stranda både på lørdag og på søndag. En utrolig fin strand med fine bademuligheter. Tok mange bilder som ligger på bildesiden.

Holder meg ute av solsteiken i en ukes tid nå, ettersom det er såpass ille at jeg hadde fri fra skolen i dag.

Når du leser dette har jeg nok lagt opp en hel del bilder på bildesiden, men bestemte meg for å gi litt forklaring om noen av dem.


De fleste land har nok en 7-elleven, men her kan vi faktisk skryte av å ha en drug-elleven også. Sykehuset i bakgrunnen.


Meg, Tim og to japanske jenter på breakdance kurs.


Stranda hvor vi hadde barbecue forrige uke. Jeg glemte jo selvfølgelig å ta bilde av selve barbecuet... Uansett, fin utsikt over stillehavskysten i Nango, rett sør for Nichinan.


Jeg og Tim ble invitert på middag her om dagen. Vi var med og lagde såkalt "gyåza", en kinesisk rett. Bildet over er av et kort som datteren deres skrev til meg. Det kan være det er det søteste noen noen gang har gjort for meg. Og det som er så gøy er at hun er fjerdeklassing, så jeg forso alt som stod der! (Hun skriver mye penere enn meg). Tingene vedsidenav brevet er såkalt origami, den japanske kunsten å brette papir. Utoverkvelden fikk jeg lært bort både "mattis" og "spøkelse", og til slutt sendte vi opp litt fyrverkeri. En hyggelig kveld, og morsomt å merke at japansken har blitt bedre.


Insektene her er store. Veldig store. Jeg har ikke somlet meg til å ta et bilde før nå, men edderkoppen i vinduskarmen her er middels stor. noen av dem tviler jeg ikke på at kunne dekke hele håndflaten min. Edderkoppene er heldigvis ikke slemme, i motsetning til kakkerlakkene som det også kryr av her.


Her på bowling med Tim og en venn av oss (som faktisk akkurat dro på 7-års utveksling i Ungarn).


Meg og Tim foran en utstilling av selvlagd kaligrafi.

Og til slutt, bilde av gyåza, tatt fra wikipedia.


Sjekk bildesiden også da. Du vil nok merke at bildene av friidretten er nokså ensformige. Det er fordi jeg ble så utrolig solbrent den første dagen, og ble sittende på tribunen hele dagen og ta bilder. Brukte selvfølgelig opp alt batteriet, så jeg ikke fikk tatt bildet av noe mer interessant. Fikk i det minste med den olympiske ild-tingen. Vet aldri når OL kommer hit.

Unnskyld for at det ikke har kommet noe innlegg her på en god stund nå. Jeg er bare veldig lat, og det har skjedd så mye den siste tiden at jeg ikke har fått meg til å skrive noe. Men et bilde sier mer enn tusen ord, så sånn sett kommer det nok noen titusener med ord ganske snart.

Dro altså til Miyazaki for å plante ris i går (nevnte forrige gang at jeg skulle på rishøsting. Det viste seg å være risplanting istedet). Kjørte dit med værtsfar i går tidlig. I Miyazaki møtte vi de andre AFS-folkene, samt andre risplantingsentusiaster. Vi tok derfra bussen inn mot Miyakonojo. Er ikke sikker på hvor lenge det tok, men det tok sikkert en time og vel så det. Men tiden går fort når man har det gøy, og det var nettopp det jeg hadde med de to andre utvekslingselevene fra henholdsvis USA og Tyskland. Da vi kom frem traff vi den andre gutten fra USA også, som nå bor i Miyakonojo.
Da vi kom dit skiftet vi til kortbukse, fikk en kort briefing om hvordan vi skulle gjøre, og tråkket ut i risåkeren.


Reiselederen forklarer oss hvordan man planter ris

Etterpå tapte jeg i stein saks papir, og måtte holde tale på vegne av oss utvekslingsstudenter. Så var det tid for mat.
Sa i forrige innlegg at vi skulle spise yakuniku. Det viste seg være feil, vi skulle visst bare grille. Og denne grillfesten ble av det spesielle slaget. Japanere har tydeligvis lite peiling på grilling. Hvem sin geniale ide var det å sette grillene under et telt? Alle mann fikk tårer i øynene av tykk grå røyk fra brennende grønnsaker på grillen (ja, japanere liker å grille kål og paprika). Når man griller er det viktig å vente til grillkullet har blitt til glo før man begynner å grille. Her tok man bare og tente på, la en stor mengde biff og grønnsaker på grillen og ventet. Det hele tok fyr, og flammene sto nesten en meter opp av grillen. En japansk gammel dame tok aksjon, og helte grønn te over grillen. Ble i det minste mett på svidd kjøtt med grønn te-smak.


Utvekslingselever fra USA


Meg og elever fra Tyskland og USA, og en mann jsom sannsyneligvis er eieren av risåkeren

Så tok vi bussen tilbake, og deretter bil videre hjem til Nichinan. Vi tre på bussen la planer om å møtes og gå på kino neste helg, blir moro. Flere bilder på bildesiden.

Nå kommer nok en slitsom uke med sene skoledager, så vi snakkes vel ikke før neste helg igjen.

木人の話
むかし、いっぽんの木がありました。名前は木人でした。　不思議なきでした。大きい森にすんでいました。　子どもが四人いました。みんな本当に悪い子でした。木人はテレビを見ながらビールを飲むと、こどもたちはとてもうるさいでした。だから、木人はよくおこりました。大きい声で「うるさい！」と言いました。かおがあかくなりました。

Mange lurer på hvordan det går med Japansken min. Teksten over er starten på en liten historie jeg skrev på skolen i dag. Det ser kanskje helt uhyre vanskelig ut, men det er fremdeles langt igjen til å kunne lese og skrive Japansk flytende. Kan til nå litt over 200 forskjellige kinesiske tegn (kanji). For å kunne lese en japansk avis må jeg lære omtrent 1300 til, noe jeg tviler på at jeg klarer på de korte 8 månedene jeg har igjen her.

I dag hadde vi 28 grader for tredje dag på rad. Jeg går rundt og svetter og klager på hvor varmt det er, men folk bare minner meg på at det fremdeles er fem grader igjen til sommertemperatur. Det er så varmt her at vannet i toalettet på skolen fordamper. På asfalten på gaten er det særdeles ubehagelig å være på en vindstille dag. Jeg er som nordmenn flest ikke veldig tolerant for sol, så jeg blir solbrent hver eneste dag. Trenden her borte er å holde seg så blek som mulig, så de eneste solkremene du får kjøpt er solfaktor 25 og 50. Dermed har jeg valget å bli rød som tomat eller hvit som snø. Japanerne går faktisk ofte med paraply i solskinnet, for å forhindre å bli brun...

I morgen tidlig drar jeg med vertsfar til Miyazaki på AFS-møte. Vi fire utvekslingselevene som er her skal visst høste ris i en risåker. Dette er noe barneskoleelever somregel gjør, men de vil ha oss til å oppleve det samme. Høres slitsomt ut. Etterpå skal vi i det minste spise yakuniku. Har ikke spist det, men det er visstnok rått kjøtt som man steker på en ovn på bordet. Tror det blir nydelig. Det jeg gleder meg mest til er å møte AFSerne og de frivillige igjen. Faktisk en jente som var i Danmark, litt gøy å snakke dansk med henne.

Denne gangen lover jeg å ta med kamera MED batteri! Vi snakkes!　Skype med meg på søndagen da!

Dette innlegget blir laaaaangt...

For to uker siden var jeg altså på skolekonkurranse i friidrett (hvem hadde vel trodd at jeg skulle med dit..), riktig nok som såkalt "ååen", heiagjeng. Det var delvis spennende, men mye venting og litt lite søvn gjorde de fire dagene litt slitsomme. Ble ganske solbrent også, ettersom jeg glemte solkremen hjemme for så å være 5-timers heiagjeng i 25 graders solsteik.
Heiingen i seg selv var veldig morsom. Deltagerene som ikke løper roper innøvde heiarutiner til de som løper. Siden vi ikke er så mange fra min skole heiet vi på alle tre skolene i Nichinan. "Go go let`s go let`s go" ble etterhvert min favoritt, ettersom det er på engelsk og jeg forstår det. Da dagen omsider var omme, rundt 6-tiden, dro vi til hotellet vi skulle bo på.
Vi bodde på Miyazaki`s fineste hotell, aoshima palm beach hotel. Dagen deretter bestod av den nydeligste hotellmiddagen jeg har spist, tradisjonell Japansk "varm kilde" (onsen), og en briefing med trenere og lærere. Alle utenom meg måtte skrive om dagen som hadde gått og om planene for dagen etter. Jeg for min del satt og holdt på å sovne. Blir så utrolig sliten her borte! Etterpå hadde vi frie tøyler til å gjøre hva vi ville. Det jeg helst ville var å sove, men de andre var som skoleelever flest og løp mellom rommene og lagde leven. Med morgentrening fra klokken 5 dagen etter i bakhodet, gjorde mitt beste for å sovne.
Morgentrening klokken 5 før frokost var litt latterlig. Men jeg fikk ihvertfall opplevd noe nytt av japansk kultur - buddhist tempelet på selve aoshima (ao+shima, blå øy). Kastet 100yen oppi der og klappet to ganger og ba om at jeg skulle få et fint år her nede. Dagene ellers den helgen var ganske like. Skolen min gjorde det ikke særlig bra i friidrett, men bordtennis og softball vant det som kunne vinnes. Dermed ventet en to timer lang briefing av resultater, klapping, bukking, bukking, gratulasjoner og tale fra hver bidige lærer og rektor (unnskyld språkbruken). En halvtimes tid hadde vært greit, men etter å ha stått og sittet på samme harde gulv i to timer er man greit utslitt.
Forrige helg var kanskje den beste helgen siden jeg kom til Japan. Naboen min, en jente på 19 år, har hatt fire AFS-studenter boende hos seg. Moren hennes er president av AFS-Miyazaki, og de liker veldig godt å lære om utlandet. Norge visste de ikke engang at eksisterte før jeg kom, så de ville gjerne at jeg lærte dem litt. Dro over dit på fredag, og lærte dem litt om tradisjonell norsk mat og historie (når det gjelder historie lærte jeg sikkert like mye som dem...). Vi dro sammen til en varm kilde her i Nichinan, og da vi kom hjem spillte vi kort og diverse andre spill, samt spiste en nydelig middag på familiens egen restaurant i underetasjen.
Dette høres vel ikke ut som en så utrolig spennende helg enda? Vel, det beste kom på lørdag. Jeg overnattet der borte, og tidlig neste morgen satte vi kursen for Kumamoto og tivoliet "Green Land", omtrent tre timer fra Nichinan. Parken er ikke særlig større enn tusenfryd i Norge, men parken har fokus på berg- og dalbaner. Fullt av dem! Utrolig gøy. For første gang prøvde jeg en berg og dalbane der man står istedet for å sitte, og en med 90 graders heis rett opp i været. Kyushus lengste berg og dalbane var også der, mer behagelig enn adrenalin-kick. Min personlige favoritt var "nio", en gulvøs berg og dalbane med både loop, mange bratte fall, dobbel korktrekker-sving (og den eneste som hadde seter som faktisk passet min lange ikke-japanske kropp). Vi prøvde stort sett alt som kunne prøves i parken der, inkludert tre spøkelseshus, "vinterland" med 30 minusgrader og tømmerrenne samt go-carts. Den kvelden ble som den forrige.
Morgenen etter dro jeg videre til en venn av vertsmoren min sitt hus. Sønnen hennes går på kyushus beste skole, "La-Salle" i Kagoshima. Grunnen var at de hadde skolefestival - tilnærmet lik "åpen dag" på skolen i Norge. En annen venn av vertsmoren min var også med, med datteren sin og hennes venn. Hyggelige folk, selv om de er litt beskjedne som japanere flest (og jeg har særdeles lite å bidra med når dialogen handler om søte japanske gutter...).
Alle klassene på La-Salle lagde hver sin mer eller mindre seriøse aktivitet i sitt klasserom. Siden dette er en gutteskole var det mye... interessant. En klasse hadde blind date show, der fem gutter ble "spleiset" med fem jenter. De hadde på forhånd valgt ut en fra sin egen klasse til å være han som ingen ville ha, og det hele fikk meg til å le meg halvt ihjel. Andre som er verdt å nevne er kasino, horoskop, cafe... Hadde med kameraet, men glemte batteriet som fremdeles var hjemme til lading. Kommer sannsynligvis noen bilder fra green-land etterhvert. Unnskyld!
Etter oppfordring fra vertsmor skrev jeg i går takkekort til begge familiene jeg reiste med. Da jeg leverte dem ble de av en eller annen grunn like glad som om de hadde vunnet tyve millioner i lotto.

PC-tiden er ute, så dette var alt for denne gang. Skal prøve å ikke la det gå så lenge til neste gang jeg skriver. Vi snakkes! :)

Edit: Fjernet litt diverse som AFS kanskje ikke vil høre...

"Lenge siden!"

Ja, lenge siden jeg skrev her nå. Denne gangen blir det ganske kort, har ikke så god tid for øyeblikket. Men i morgen reiser jeg til Miyazaki med skolen som tilskuer på friidrettsstevne, så det ville vel blitt enda noen dager til dere fikk et nytt livstegn herfra. Gleder meg til i morgen!

Denne uka er prøveuke for japanske elever, så jeg har litt ekstra tid ettersom jeg kommer tidlig hjem.

Først og fremst: Gratulerer med dagen(e) Norge! Først vinner vi sensasjonelt Eurovision Song Contest, og så dagen etter var Norges fødselsdag! Her nede ble feiringen av nasjonaldagen litt beskjeden. Fikk melding fra ambassaden om tog og norske pølser i Tokyo, men denne gangen ble reisen litt vel lang. Men jeg tok det norske flagget i det minste! Eurovision er det ingen som vet av her nede, så jeg har ingen å skryte til :( Det gjør egentlig ikke noe, Norge hadde egentlig ikke det beste bidraget uansett.



Litt om japanske skoleelever og kjærester. Det føles virkelig som om jeg er tilbake i femteklasse. En gutt kom en dag inn i klasserommet, og satt seg i et hjørne for seg selv. Derfra lo han av det meste som ble sagt, før han dro igjen. Jeg spurte etterpå en jente i klassen hvem det var, og fikk svaret at han var kjæresten hennes. Og senest i dag fikk jeg vite at det var et par i klassen vår, men det var visstnok en stor hemmelighet. Jenta hadde gitt et kjærlighetsbrev til en gutt i klassen min, og dermed hadde de blitt kjærester. Har ikke sett dem verken klemme eller holde hender jeg, han er for beskjeden til å gå med henne hjem. Jaja, de har det værtfall gøy selv om det er litt barnslig.

Ellers var jeg på AFS møte for.. ja, jeg vet ikke helt, to uker siden kanskje. Det var veldig gøy å møte AFS Miyazaki folket igjen. Mange nye fjes også. Noen av dem var hjemkomne AFS`ere fra flere år siden, og noen japanske elever som skal reise ut snart. Det var litt diverse foredrag om AFS opplevelsen, YES WE CAN osv (av en eller annen grunn elsker japanerene dette uttrykket..). Jeg presenterte Norge og Trondheim på Japansk. Ellers i Miyazaki er det en jente fra Tyskland og to gutter fra USA (en av dem er i samme by som meg).

Sammen med den andre AFS`eren i byen dro jeg til Kitago Phoenix Hotel for å svømme. Lenge siden! Litt skuffa over at vannet bare nådde meg til skuldrene, men det var likevel behagelig på en varm dag. Her er det nemlig noen dager så varmt at jeg ikke orker å gjøre noe som helst. Etter badet gikk vi over til hotellets onsen (varm kilde).

Tror vi AFS`erne skal på ris-innhøsting i Miyazaki i helga. De vil ha oss til å gjøre det fordi... vel, jeg vet ikke helt, men sannsynligvis for å oppleve den japanske kulturen eller noe.

Presterte å pådra meg en skade i ryggen, så trening skal jeg se langt etter i de neste ukene... Typisk at det kom akkurat nå rett før vi egentlig skulle reise til Miyazaki for å delta på friidrettsstevne (jeg som heiagjeng såklart). En fin ting er at jeg slipper billig unna ved den daglige "sådji", skolevask.

Synd for rosenborg og Jarstein i de siste kampene. Følger stadig med tippeligaen, samtidig som jeg prøver så godt jeg kan å følge med på japansk fotball. Jeg heier på Avespa Fukuoka, det beste laget på Kyushu (dog et andredivisjonslag). I sommer håper jeg at jeg kan dra på stadion i Fukuoka og se! Skal nemlig til Fukuoka i sommer, for å besøke vertsbror. Vertssøskenbarn apegutt blir med meg og tar tog oppover. Gleder meg...

Bilder av nichinan kystlinjen på bildesiden (diverse merkelige formasjoner i stein, tatt fra bil). Ikke rare greiene egentlig, skal skjerpe meg og ta flere bilder fremover. Kommer vel med noe nytt når jeg har samlet litt ris, men dere aner virkelig ikke hvor slitsomt det er å ha en blogg... Har anskaffet webcam og mikrofon for fremtidig Skyping. Vi snakkes, eller "mata ne?" som vi sier i Japan :)

Nå fikk jeg endelig motivasjon nok til å skrive et nytt innlegg. Siden sist har jeg ikke gjort så mye spesiellt. Jeg har for det meste bare levd et japansk skoleliv. Vi har nå gått inn i den såkalte "Golden Week". Golden Week er en ferieuke (les: fem dager) for skolen, for å hedre diverse tidligere keisere i Japan eller noe. Hvorfor uken har engelsk navn aner jeg ikke.

Har de siste ukene vært på kino i Miyazaki to ganger. Vi har ikke kino i Nichinan. Så Burn After Reading og Gran Torino. Likte begge to godt, spesiellt sistnevnte. Anbefales på det sterkeste.



I går dro vi på dagstur til Kumamoto, hovedstaden i nabofylket. Det er omtrent 3 timer i bil dit herfra. Med 670 000 innbyggere er Kumamoto en av de største byene på Kyushu. Vi var der for å se Kumamoto slott, et delvis gammelt slott fra Edo-perioden i Japan. Etter at hovedbygningen ble ødelagt av brann i 1877, ble slottet på nytt gjenreist på 60-tallet. Slottet er det tredje største i Japan, og virkelig et vakkert skue. Mange bilder på bildesiden.



Etter vi så slottet, sto lunsj og shopping for tur. Vi spiste lunsj i enerom på kinesisk restaurant. Spiste masse nydelig kinesisk mat som jeg ikke vet navnet på. Da vi var på kino forrige gang var jeg innom bokhandelen og anskaffet meg en rubiks kube. Etter å ha blitt utrolig plaget av den i et par dager var Kumamoto en bra plass for å kjøpe seg en bruksanvisning (selv om jeg ikke forstår halvparten av hva som står). Har i skrivende stund fremdeles ikke løst den. Kjøpte også 248 kort med kinesiske tegn på, slik at jeg kan lære lettere. På 100-yen butikken kjøpte jeg to 250ml bokser med henholdsvis melon-soda og ramune (brus med brus-smak) for 105 yen, litt over 7kr.





Etter en stund dro vi til et såkalt onsen - en varm kilde. Jeg liker virkelig japansk bad, anbefaler enhver som reiser til japan å prøve.

Ellers er jeg veldig glad for at jeg fikk tilsendt ekte norske (trønderske) lakrisbåter, samt sporten i adressa. Tok 11 dager for pakken å komme hit, så det var ikke akurat ferske nyheter, men likevel koselig.



Japanske penger, yen, kan for tiden kjøpes for rundt 0,07kr. Papirpengene har 10000, 5000, 1000, mens myntene er 500, 100, 50, 10 og 1. Hvem det er bilde av aner jeg ikke.



Dette var alt for denne gang. Hvis du legger igjen en kommentar blir jeg glad. Takk til de som har sendt meg mail og postkort, setter stor pris på det. Nye bilder finnes på bildesiden.

Edit:

Lenge siden sist nå. Har siden forrige gang gått på skole i en uke. Skolen har den første uka begynt halv ni, men fra og med i morgen (tirsdag) begynner vi halv åtte. Vi har skole på lørdager, og noen dager slutter vi ikke før klokka nærmer seg seks. Grunnen til dette er at jeg har blitt plassert i klassen for de som vil studere hardt for å komme inn på universitet, noe som er veldig vanskelig i Japan. På grunn av dette rekker jeg noen ganger ikke bukatsu (skoleklubb). Har vært med litt av og på i friidrettsklubben.

Lærerne her er veldig snille med meg. Hvis jeg ikke vil, trenger jeg ikke å følge med i timen. I timer som japansk, historie, geografi og heimkunnskap sitter jeg somregel bare bakerst i klasserommet og øver japansk for meg selv. Japansklærern hjelper meg mye, og han sier det er gøy å hjelpe meg å lære. Også på friidretten tar jeg pause når jeg vil. å løpe intervalltrening i 25+ grader er ikke særlig behagelig, men selv japanerene klager på hvor varmt det er.

Var ute og syklet med vertsfar for noen dager siden, ved kystlinjen i bydelen Aburatsu. Nydelig natur og særdeles merkelige formasjoner i stein. For oss som liker geografi er det gøy å se etter tidligere havnivå osv. Jeg synes ikke at kameraet mitt fanget pærlen særlig bra, det må egentlig bare oppleves. Vi var også en tur innom baseballstadion for å se skolelaget mitt spille.


Flere bilder på bildesiden.

På kaligrafiskoen denne uken fikk jeg endelig prøve meg på japanske tegn. Satt i to timer og skrev "Nichinan shi" (nichinan by) og "Aburatsu eki" (Aburatsu stasjon). Kaligrafi er egentlig ganske gøy når man får det til.

Har ikke hatt særlig hjemlengsel enda, selv om jeg savner vennene mine i Norge. Her om dagen tenkte jeg på hvor mye jeg savner orientering. Det finnes ingen orienteringsklubb her nede, og sikkert heller ikke på hele Kyushu. Her er mye av skogen tropisk vegetasjon, så det å bevege seg der inne er lettere sagt enn gjort. Det er noe helt eget med orientering i Norge, og jeg misunner lagkameratene mine som er i gang med Trondheim Sprintcup nå for tiden. Men her er det så mye nytt å oppdage at jeg ikke tenker så alt for mye på det.

Ellers har jeg fått mange nye venner, mest på skolen. Alle på skolen vet hva jeg heter, og mange roper navnet mitt og vinker så snart de ser meg. Det har etterhvert blitt standard prosedyre å　gi high-five til en fem-ti stykker hver dag, når tredjeklassingene står i skolegården og sier god morgen.

I Japan fungerer skolen slik at hver klasse har et fast klasserom, og lærerne flytter seg imellom. Klassekameratene er alltid de samme, utenom i kunst og musikktimene. Hver dag vasker vi klasserommet og skolen ellers, ettersom det ikke finnes noen ansatte renholdere på skolen. Klassen spiser medbrakt matpakke i klasserommet. Det er ikke kantine på skolen. Når vi går inn på skolen må vi bytte fra utesko til slipperser, for å unngå at gulvet blir skittent.

Var i Miyazaki for en uke siden, sammen med onkel og søskenbarn. Grunnen til at vi var der var at vi skulle dra på game-center, "Round 1". Det er et gigantisk hus med sikkert ti etasjer, alt dedikert til spill og moro. Det er golf, tennis, putting, basketball, bordtennis, kasino, bowling, darts... Alt du kan tenke deg. Vi dro til ungdomsavdelingen. Der betaler vi etter hvor lenge vi er inne, og alt sammen er gratis. Det finnes bilijard, karaoke, avslappingsavdeling med tegneserier, arkadespill og mye mer. Det hele fikk meg til å ønske at jeg vokste opp i Japan. Vi spillte et par runder med biljard, før vi dro til arkadeavdelingen. Der spillte vi airhockey, shoot-out og dance dance revolution, samt en rekke andre spill. Utrolig gøy. Etter vi var ferdig der, betalte vi og fikk litt credit på casinoet. Vi spillte bort det vi fikk før vi dro hjem og spiste godteri og så "heksagon" på TV.

Nå vet jeg ikke helt hva mer jeg skal skrive, så　jeg avslutter med et bilde av Mimi, her fotografert sammen med sin kjære tiger.


Nytt innlegg kommer fortere enn sist! ^^ Sjekk bildesiden.

Var på skolen i dag. Trodde bare jeg skulle møte klasseforstander eller noe ved skolen, for en liten briefing. Jeg tok ganske feil, alle lærerne jeg skal ha, samt to representanter fra AFS og viserektoren på skolen var tilstede. Litt flaut at alle sammen hadde et møte som bare handlet om meg og min fremtid som utvekslingselev på skolen. Et nokså kjedelig og generellt møte, men greit nok. Engelsklæreren som jeg allerede hadde møtt oversatte litt for meg, så jeg forsto alt som ble sagt.

Etter vi var på skolen dro vi til videosjappa. Jeg fikk velge meg en film, så for 10-20 minutter siden så jeg Harrison Ford i "The Fugitive", i Blu-Ray.

I dag var det fryktelig varmt, men de bare fnyser av meg når jeg sier det. Det blir mye verre sier de. Lurer på hvordan det blir.

I går opplevde jeg for første gang i mitt liv et lite jordskjelv. Her i Japan er det ofte jordskjelv, vulkanutbrudd og orkaner. Vertsfar sier at jeg kan vente meg et par orkaner i løpet av året.



Dette er meg ved kanalen horikawa (kawa = kanal). De andre bildene jeg tok i dag finner du ved å gå til bilder-siden eller ved å trykke her.

I morgen skal jeg trene med skolelaget i friidrett klokken 9 om morgenen. Gleder meg! På fredag begynner skolen.

Og synd for RBK i går, lykke til på onsdag. Jeg følger med.

Ja, jeg vet at det er en særdeles fantasiløs overskrift. Uansett, jeg har anskaffet et kamera, så forvent bilder i innleggene fra nå av!

Men selv om jeg har skaffet et kamera, så har jeg ikke tatt særlig mange bilder. Jeg har tatt tre, for å være nøyaktig. Når jeg får tatt litt flere kommer det nok noen på bilder-siden også.

Så sikkert en 20-30 apekatter i går når vi kjørte til Miyazaki. Neste gang har jeg kameraet klart.

I dag var jeg igjen i Miyazaki, denne gangen med vertsmor, vertssøster og "vertssøskenbarn". Denne gangen for å være med til kaligrafiskolen. Der satt jeg og tegnet streker i en times tid. Det var litt kjedelig, men etter to timer til skal jeg visstnok få lov til å tegne kinesiske tegn (kanji).

For meg var dagens høydepunkt en tur på restaurant for å spise lunch. Det var en tradisjonell teppanyaki restaurant ikke langt fra Miyazaki. Teppanyaki er kort fortalt at man tilbereder maten selv på en grill innfellt i bordet. Ganske så morsomt konsept egentlig.



Til venstre over (og på bildet under) er min nye yndlingsrett, yakisoba. Det er nudler, grønnsaker og svinekjøtt stekt sammen. Utrolig godt. Til høyre er noe som heter okonomiyaki. Det minner om en omelett, bare med mindre egg og mere fisk. Denne inneholdt "ika" - en liten blekksprut. Blekkspruttentakler smaker faktisk ganske godt. Det er litt seigt, og smaker ikke som fisk eller sjømat i det hele tatt. På bildet ser du vertssøster i ferd med å legge en okonomiyaki på grillen.



På mange restauranter her er det sånn at når du spiser på restaurant kan du bestille "drink bar", dvs. drikkebuffet med ubegrenset påfyll. Jeg fyllte bra på med min nye yndlingsdrikk, melon soda (メロン・ソーダ). Det er en grønn brus med melonsmak, som jeg aldri hadde sett før jeg kom hit.



Denne brusen selges på restauranter og i pulverposer man kan blande ut selv.

Jeg har også blitt introdusert for en annen del av japansk kultur - purikura. Vertssøster hadde med en venn hjem fra skolen, og de insisterte på at jeg måtte bli med og prøve purikura. Purikura er noe mange venner i Japan gjør sammen. Man tar noen bilder sammen i en fotoautomat, og går etterpå utenfor for å dekorere bildene med alt mulig slags glitter. Så får man bildet på mobiltelefonen og utskrevet som klistremerke. Skal se om jeg kan få tak i en digital versjon av et av bildene til neste innlegg.

Ellers går japansken sakte men sikkert fremover. Jeg forstår ikke så mye enda, annet enn basics. Jeg prøver å studere så mye som mulig, og jeg tipper at japansken min får seg et løft så snart jeg begynner på skolen.

Uansett, her er del 1 av Martins japansk-kurs (med norske bokstaver for enkelhets skyld ^^)!

God dag - Kånnichiwa
Ha det - Sayånara
Takk - Arigatåå
Unnskyld - Gåmennasai
Hva er klokka? - Ima nandji des ka?
Klokka er halv ti - Kudji han des.
En apekatt spiser jordbærene mine! - Saru wa watashi nå ichigå å tabete iru!

Til slutt, takk til Marit K som fortalte meg om alt-koder for å skrive æøå! ^^

Haha, leste akkurat igjennom det forrige innlegget og saa at det er utrolig mange skrivefeil. Det blir det nok i dette innlegget ogsaa. Jeg skylder paa at jeg ikke har snakket norsk paa ganske lenge, og tankegangen min gaar sakte men sikkert over i japansk og engelsk.

Siden sist har jeg gjort endel. Samme dag som forrige innlegg dro jeg og min nye soster (hard knock life Ingrid) til Obi slottet. Eller dvs det som er igjen av det. Det er murene til det som en gang var slottet til klanen som rulet over omraadet i Edo perioden. Slottet er omringet av en nydelig liten by, Obi-city, nesten eksklusivt bestaaende av tradisjonelle japanske hus. Rosinen i polsa er kirsebaertreet - sakura - som blomstrer paa denne aarstiden. Hvis du gjor et sok paa Nichinan saa er det somregel Obi du finner.

Ellers dro jeg, bror og soskenbarn til Miyazaki, hovedsaklig for aa gaa paa arkadesenteret "Urban Square". Der spillte vi tekken 6 og ett eller annet shoot-out spill. Det var kjempemoro.

Hoydepunktet denne uken var uansett de to siste dagene - Fukuoka. Med over en million innbyggere er dette den storste byen paa Kyushu. Ok - kanskje ikke saa stor sammenlignet med gigantene paa Honshu, men uansett en taalelig stor by. Det er omtrent 3-4 timer aa kjore herfra. Vi var der forst og fremst for aa flytte inn broren min, som skal studere der naa. Jeg og soster dro paa Marine World, akvariumet i Fukuoka. Der saa vi paa seler og delfinshow, mating av hai osv. Vet ikke helt om jeg har lyst til aa svomme mer etter dette.

Vi sjekket inn paa hotell, og senere paa kvelden dro vi ut paa byen. Hotellet hadde gratis taxi til sentrum, og derfra gikk vi til kanalen. Der er det nemlig yattai. Yattai er smaa flyttbare "restauranter" (LES: partytelt). Det er veldig intimt og koselig, og ogsaa veldig eksotisk og Japansk. Vi fikk et bredt utvalg av det meste. Jeg spiste kutunge, grisebein, ramen og blekksprut for aa nevne noe. Alt var nydelig. Begynner atpaatil aa faa teken paa dette med spisepinner.

Kom hjem fra Fukuoka for omtrent en time siden, har akkurat tatt et bad. Vil legge til i dette blogginnlegget at jeg fremdelest - etter uker med japansk kabel TV - ikke har sett et eneste "japansk game show" paa TV! Hadde mistanke om at det var et litt stereotypisk fenomen. Stikkord for japansk TV er mat, folk som spiser mat, baseball, baseball, tegnefilmer (anime) og baseball. Er greit lei av baseball naa. For en forferdelig kjedelig sport aa se paa!

En laerer paa skolen min kom hjem til oss for aa snakke med meg i gaar. Han er amerikaner inngift i Japan, og engelsklaerer paa skolen jeg skal gaa paa. Fikk vite endel om skolen. Vi har loerdagsskole to ganger i maaneden, og mange dager i uken slutter vi ikke for i fem-tia. Men det er greit nok, saa faar jeg masse tid til aa laere japansk godt. Har bestemt meg for aa bli med i friidrettsklubben eller badminton. I morgen er det tennistrening, japan-onkel er trener. Gleder meg! Og saann by the way, jeg har sett og provd skoleuniformen min. Den er veldig skoleuniform-aktig! ^^

Gjentar at familien er super og at jeg har det kjempefint. Kommenter gjerne under, og send meg en mail! Sjekker facebook naa og da og! Haaper alt er fint i Norge for tiden. Skriver her igjen snart.

Unnskyld at dette har tatt saa lang tid!
Kjipt aa ikke kunne skrive "ae" "o/" og "aa", men her har vi bare japansk tastatur.

Ankom vertsfamilien og Nichinan et par dager siden. Var paa hotell i Tokyo en natt for gruppa ble delt i tre. Vi i sor dro til osaka, 10,5 timer i buss. Saa var det arrival camp. Det var greit kjedelig for det meste, men jeg fikk mote mange av de andre som skulle til Kyushu. Det er faktisk en til i min by, og til sammen fire i fylket. Vi skal motes snart igjen, og mange ganger fremover.

Men arrival camp var det ikke mye aa si om. Blabla mannerer blabla safety. Jeg ble greit skremt, heldig vis for ingen grunn. Fordi familien min er sykt laid back og koselig. Broren min liker manga, anime og TV-spill. Jeg, han og soskenbarnet vaart dro paa arkade, batting senter (baseball) og bilijard. Det var sykt goy. Dessverre drar broren snart til en storby for aa studere. Var i Miyazaki og kjopte mobler til han i gaar.

Maten her er veldig god. Jeg ble greit lettet naar jeg fant ut at broren min ikke spiser raa fisk. Jeg trenger heller ikke aa spise, men jeg spiste litt likevel for aa vise at jeg er interessert i japansk kultur. Det var i tillegg hjemme hos bestemoren, saa like greit aa vaere paa den sikre siden. Det har de wii og playstation 3, sykt goy. Har ogsaa vaert paa restaurant og smakt ramen. Den eneste maten jeg har litt problemer med her nede er tang og sjogress, og det var det mye av nedi der. Fikk det ned likevel da, men moren min sier at hvis det er noe jeg ikke liker er det bare aa si ifra.

Kan ikke nevne alt her, men kan ta med to morsomme ting. En ting jeg ler mye av er engrish. Paa arrival camp sa vaar frivillig "prease remember to ROCK the room".
Og i gaar var vi paa en restaurant og spiste lunch. Etter maten kjopte vi en kake, og ba om aa faa caramel og en annen saus paa. Broren min sa "sing a song" og pekte paa servitrisen. Jeg forsto ingen ting, og plutselig begynte hun aa synge en sang om karamelsaus mens hun hellte den paa kaka. Paa denne restauranten er det saann at servitorene maa synge naar vi bestiller denne kaken. Jeg dodde av latter. Det de ikke forklarte meg var at det var jeg som skulle si stopp naar det var nok. Det ble svaert mye saus paa den kaka.

Har ikke noe kamera enda, men det ordner vi nok snart.

Jeg ble litt lei av begrensninger osv. med den gratise bloggtjenesten wordpress, så jeg lagde en side selv. Jeg reiser snart, så det ble litt hastverksarbeid. Tusen takk til Erik som lot meg laste opp siden under morset.no domenet.

Lenken til denne siden er nå martin.morset.no, og mailadressen min er martin@morset.no. Den fungerer som en forward, så den gamle mailen fungerer også.

De gamle innleggene er fremdeles på den gamle bloggen, som du finner her.

Og forresten, siden vises ikke helt som den skal i Internet Explorer.